I Norge har vi flere selskapsformer som alle har sine egenskaper og fordeler. Vi gir deg her en kort innføring i aksjeselskap og enkeltpersonforetak som er de to vanligste selskapsformene i Norge. Det er likevel viktig å nevne at det finnes flere selskapsformer og du kan lese mer om disse på www.brreg.no om du ønsker mer inngående informasjon.

Aksjeselskap (AS)

I et AS er det et tydelig skille mellom selskapet og deg som eier av bedriften. Kort fortalt går du (og eventuelle andre eiere) inn med en aksjekapital som gjør selskapet til en egen juridisk enhet, som også er ansvarlig for egne forpliktelser. Med aksjekapitalen kjøper eierne aksjer i selskapet og risikerer med det ikke mer enn kapitalen de har gått inn med i bedriften.

Fordeler:

Det kan være tryggere å starte AS enn andre selskapsformer. Siden selskapet er ansvarlig for egne forpliktelser vil bedriften være ansvarlig dersom den skylder penger.

AS betaler skatt på overskudd fra driften. I tillegg må du skatte som privatperson om du tar ut utbytte eller lønn fra bedriften. Har du planer om å vokse og lar pengene stå i selskapet til å investere i for eksempel ansatte, varelager eller utstyr kan du utsette mye av skatten til senere.

Du kan ansette deg selv og betale deg selv lønn. På den måten har du også krav på de samme godene som dine øvrige ansatte. Sykepenger, dagpenger og pensjonssparing er eksempler på typiske goder. Merk likevel at bedriften må betale arbeidsgiveravgift på lønnen du betaler til deg selv.

Ulemper:

Du trenger aksjekapital for å starte aksjeselskap. Minstekravet er i dag 30.000 kroner og er satt for at selskapet skal kunne dekke forpliktelser det har til myndighetene.

Et aksjeselskap må følge reglene i aksjeloven og dette medfører noe mer administrasjonsarbeid enn andre selskapsformer. Myndighetene har likevel lettet litt på kravene de siste årene og du kan nå drive alene, uten krav til daglig leder. Generalforsamlinger og lignende obligatoriske samlinger kan avholdes digitalt.

Enkeltpersonforetak (ENK)

Den største forskjellen mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskapet er skillet mellom bedriften og eieren. Der du i et aksjeselskap skiller mellom bedrift og eier vil du i et enkeltpersonforetak regnes som samme juridiske enhet og dermed ha ansvar for bedriftens forpliktelser.

Fordeler:

Dette er den enkleste måten å etablere en bedrift på og krever ingen startkapital, med unntak av prisen for å registreres i Foretaksregisteret.

Sammenlignet med aksjeselskap er det få formelle krav til selskapsformen.

Ulemper:

Siden du som eier og bedriften ansees som samme juridiske enhet er du personlig ansvarlig for bedriftens forpliktelser. Skylder bedriften penger vil du ha et personlig ansvar for dette og private eiendeler kan bli beslaglagt for å dekke gjeld.

Merk også at du som selvstendig næringsdrivende ikke alltid har samme rettigheter som ordinære ansatte. Det er for eksempel ingen som sparer pensjon på dine vegne, slik det gjøres for ordinære arbeidstakere, så dette er noe du må ta initiativ til selv.

Andre selskapsformer

Det er også verdt å merke seg at det finnes andre selskapsformer som kan være aktuelle for deg og din bedrift. Ansvarlig selskap (ANS) og stiftelser er eksempler på andre populære selskapsformer. På denne siden om Andre organisasjonsformer har Brønnøysundsregistrene en god oversikt over hvilke selskapsformer som er mulig å registrere.

Én ting alle selskapsformene vi nå har nevnt har til felles er at de alle krever at du har et organisasjonsnummer for bedriften din. Det er helt nødvendig når du fakturerer kunder og betaler skatter og avgifter som merverdiavgift. Organisasjonsnummeret får du når du registrerer bedriften din i Brønnøysundregisteret. Selve registreringen er relativt enkel og består bare av noen få steg før du kan kalle deg eier av din egen bedrift:

Forretningsplan

Du har en idé, men sørg også for at du har en plan. God planlegging er helt vesentlig for å lykkes med idéen din. Sett opp en forretningsplan, budsjett og analyser for å legge så godt grunnlag som mulig for å lykkes med bedriften din. Vær realistisk når du setter budsjetter og mål, du kan lese mer om dette i denne artikkelen om Finansiering av oppstartsbedrifter.

Betalingsvillighet, markedet, og konkurrenter

Sjekk alltid om det er behov for produktet eller tjenesten du leverer før du starter et selskap. Når du har funnet ut om behovet er til stede må du deretter undersøke om det er betalingsvillighet for det du leverer. Dette kan gi deg viktig informasjon om både markedet og kundene du sikter deg inn på. Nå som du vet mer om potensielle kunder og marked er det også smart å analysere konkurrenter - om du har noen. Se gjerne på hva de gjør bra, og hvorfor de har valgt å gjøre det på den måten, i tillegg til områder hvor du tenker det er forbedringspotensial. Lær av konkurrentene dine, og sett opp en plan for hvordan du skal drive bedriften og utvikle den. Gjør gjerne dette i samarbeid med en forretningsrådgiver eller la noen med rett kompetanse se gjennom planen din for innspill og råd.

Ha flinke folk rundt deg

Du kan fint starte og drive en bedrift alene, men det er mange fordeler ved å ha flinke folk rundt seg. Ikke bare får du gode råd og innspill underveis, men det er også lett å se seg blind på sin egen idé. Med de rette folkene på plass kan du unngå dette og holde fokus på det som er viktig. Om det er i form av et team med ansatte, eller et nettverk du kan bruke for å få flere øyne til å se på det du planlegger, kan det være forskjellen på fiasko og suksess. Sett sammen personer med forskjellige styrker, på den måten sikrer du bred kompetanse og god ressursbruk.

Finansiering

De fleste som starter en bedrift får på et eller annet tidspunkt behov for finansiering. Finansieringen kan komme fra bank, investorer eller egenkapital hvor alle har sine fordeler og ulemper. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen om finansiering av oppstartsbedrifter.

Kundefokus

En gjentagende glipp av bedrifter er å glemme fokuset på kundene. Når du har et produkt eller en tjeneste er det fort gjort å bli for opptatt av produktet, og glemme kunden. Men husk at det tross alt er kunden som styrer både etterspørsel og betalingsvillighet. Produserer du eller selger noe kundene ikke er fornøyd med vil de heller ikke betale for det så noe av det viktigste du som bedriftseier kan gjøre er å lytte til kundene dine. Snakk med kunden fremfor å sette retning etter hva du eller andre i bedriften mener er best for produktet. Og ikke glem at jo mer informasjon du har fra kundene dine, desto raskere kan du utvikle og skape gode produkter som gir deg et forsprang på konkurrentene dine.

Markedsføring

Du må jobbe for å gjøre selskapet og produktet/tjenesten din kjent i markedet. Konkurransen er stor og en kjent merkevare kan utgjøre forskjellen mellom konkurs og lønnsomhet. Du bør ha en tydelige markedsførings- og salgsstrategi. Hvor mye skal du bruke på markedsføring og salg, og ha en formening om hvordan markedsføringen skal gjennomføres. I denne artikkelen gir vi noen tips til hvordan du kan få mer ut av et markedsføringsbudsjett.

Likviditet er en utfordring

Selv om vi gjerne ønsker å stole på alle vi selger til er det ikke alltid penger blir betalt til tiden. Å kreve inn penger kan være både tidkrevende og frustrerende, men den største utfordringen med dette er at det går utover likviditeten til bedriften. Heldigvis finnes det mange finansielle produkter og selskaper som kan hjelpe deg med dette. Vi har gått gjennom mulighetene for hjelp i denne artikkelen om hvordan du kan bedre likviditeten til bedriften din. Husk også at det for de fleste bedrifter tar lang tid før du har en lønnsom drift så vær tålmodig og gjør et grundig forarbeid for å gjøre veien til lønnsomhet så friksjonsfri som mulig.

Nå har du forhåpentlig et bedre grunnlag for å starte ny bedrift og som nevnt innledningsvis er Norge helt avhengig av de som starter egne bedrifter så vi heier på dere, og vil bistå dere på alle måter vi kan - lykke til med oppstarten!